Klimakommunikasjon står ovenfor en barriere. Denne barrieren er en hindring for kommunikasjon av klimabudskap, som igjen gjør at forbrukere står igjen som uvitende og dermed uegnet til å ta bærekraftige valg. I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg hvordan det kan skapes en endring mot flere bærekraftige valg som kan bidra til å bedre klimautfordringen. Dette skal jeg gjøre ved å først se på dagens tilnærming til klimautfordringen for så foreslå mulige punkter for endring. 

For det er nemlig ikke slik at alle forbrukere som ikke foretar bærekraftige valg, gjør det av den grunn at de ikke ønsker å være bærekraftige. Jeg tror bakgrunnen for slike valg, stammer fra uvitenhet og for lite innsikt. Selv om vi er klar over at bruk og kast samfunnet ikke gjør jordkloden godt, er det vanskelig å tenke seg til de reelle konsekvensene av utslippene.  

Reell tilnærming 
Det fremkommer av artikkelen «Effektiv klimakommunikasjon» tre mulige grunner til hvorfor den reelle tilnærmingen er fraværende (Arnslett, Bjørnæs & Lannoo, 2018). For det første er det svært få som merker klimaendringer på kroppen, det skaper en distanse og oppleves ikke konkret for den enkelte. I tillegg er klimaendringer en pågående prosess, hvilket betyr at vi først vil se virkningen av våre handlinger i fremtiden. Samtidig, som det fremkommer at de mest alvorlige virkningene vil synliggjøres i en annen del av verden (Arnslett et al., 2018). Det distanserer deg og meg her i Norge enda mer fra virkeligheten, fordi konsekvensen av valgene våre virker så fjern og usannsynlig. 
Og om jeg eller du lever eller skulle levd et utslippsfritt liv, så er det heller ikke mulig å se dette. Dette gjør at en livsendring ikke vil lønne seg for din egen del, selv om den i aller høyeste grad lønner seg for kommende generasjoner. 

Forretningsmodeller og uoverensstemmelse med klimautfordringen
Samfunnet i dag er preget av «bruk og kast». Vi har klesskapet fylt til randen, samtidig som vi ikke har noe å ha på. Dersom et klesplagg får en skade er det billigere, og lettere, å kjøpe et tilsvarende klesplagg framfor å reparere plagget hos en fagkyndig. Dette bidrar trolig til økt forbruk, og økt kast av gamle klesplagg. 

Samtidig blir vi stadig utsatt for fristende reklame, blant annet gjennom sosiale medier. Disse reklamene er gjerne personalisert ved hjelp av anbefalingsalgoritmer, og bidrar til at det er lave transaksjonskostnader for å gjennomføre et nytt kjøp. Ettersom dette bidrar til et økt forbruk, burde det være reguleringer for slik reklame? Burde dagens forretninger begrense deres markedsføring av produkter som klart og tydelig ikke er bidragsytere til en bærekraftig fremtid? 

Det bærekraftige svaret her er at dagens forretninger burde tilpasse forretningsmodell samtidig som forbrukere må ta eget ansvar. Sammen kan vi gjøre endringer. Dersom noen bedrifter gjør bærekraftige tiltak, men forbrukere heller foretrekker billig og grå produkter, vil ikke en bærekraftig endring foretas. Men, dersom bedrifter tilpasser sin forretningsmodell og forbrukere øker interesse for bærekraftig varehandel, vil det muligens være plass til begge.  

Hvordan skape endring i samfunnet?
For å skape endring hos forbruker er samfunnet nødt til å utdannes på en måte hvor de realistiske konsekvensene synliggjøres, slik at distansen mellom enkeltpersoner og klimaendringer minskes. Utdanningen av samfunnet vil foregå ved kommunikasjon, hvilket gjør det vesentlig å kommunisere godt. Effektiv klimakommunikasjon fremlegger fem læringspunkter for hvordan å kommunisere klimasaken best (Arnslett et al., 2018). For det første har det betydning hvem som framfører et budskap. Dersom budbringer er lik en selv skaper det en tilknytning til saken, og distansen blir ikke så stor. 

Videre er et synlig engasjement en smittefaktor, gjennom at vi er opptatt av å følge strømmen. Å følge strømmen skaper en tilhørighet og gjennom tilhørighet er det lettere og mer givende å jobbe mot et felles mål. 

Deres tredje punkt bygger også på følelsen av nærhet og liten distanse. Ved å fremme nåtidens lokale problemer framfor problemer som trolig dukker opp på andre siden av jordkloden om ti år, skapes det et lokalt engasjement for å løse problemene. 

Selv om budskapet er det samme enten det skal formidles til meg eller deg, er sannsynligheten stor for at budskapet krever ulik kommunikasjon for å treffe oss begge like godt. For at jeg ikke skal distansere meg fra klimautfordringer, krever det en tilnærming hvor jeg kan gjenkjenne meg selv og mine interesser gjennom klimabudskapet. Det er ikke for å være vrang, men som nevnt ovenfor er det slik vi mennesker er skrudd sammen. Derfor er det vesentlig å tilpasse budskapet til mottaker. På den måten knyttes et forhold mellom mottaker og klimautfordringen. 

Siste punkt for å bedre kommunikasjonen av klimabudskapet er å skape en handlingsendring. En handlingsendring vil trolig kunne endre holdninger raskere enn å prøve å kommunisere en holdningsendring med en gang. Gjennom en handlingsendring vil vi gjøre og se ting fra et annet perspektiv, noe som kan gi positiv effekt for klimautfordringen. 

Hvordan skal forretninger forholde seg til et slikt budskap? 
Skal forretninger være med på å formidle det, eller skal de tilpasse seg markedet når klimavennlige produkter er en etterspørsel? Jeg vil påstå at forretninger, på lik linje med diverse influensere og politikere har et ansvar gjennom sin formidling. Dermed vil det være rimelig å forvente at de kan bidra til et bedre samfunn. Man kan jo argumentere for at deres nåværende forretningsmodell ikke vil kunne overleve en slik endring, men forretningsmodellen er fullt mulig å vaske grønn. 

Konklusjon 
Det er mye å si om dette temaet, hvilket begrenses i et blogginnlegg – men bare å skrive og lese om det bidrar trolig til økt vitenskap. Som igjen kan bidra til endring. Som tidligere nevnt kan vi sammen skape endring. Men det krever en del fra alle ender. Alle er nødt til å utdannes slik at vi kan se og forstå utfordringen, på den måten vil distanseringen krympe og handlinger utføres. Handlinger som endrede forretningsmodeller, handlemønster, reisemønster og alle andre handlinger hvor vi forstår sammenhengen mellom handlekraft og klima godt nok. 

Referanseliste 
Arnslett, A. Bjørnæs, C. & Lannoo, E. (2018), Effektiv klimakommunikasjon, hentet fra https://pub.cicero.oslo.no/cicero-xmlui/bitstream/handle/11250/2557626/Effektiv%20klimakommunikasjon%20-%20Def%20-%20WEB.pdf?sequence=5&isAllowed=y