I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg kunstig intelligens og bruken av det innenfor områder hvor det går på bekostning av privatliv. Blogginnlegget tar utgangspunkt i artikkelen «Frykter at AI vil true personvernet» utgitt av Computerworld for så gjennomgå både fordeler og ulemper ved bruk av personopplysninger og hva det har å si for arbeidsplassene i Norge. Videre vil jeg også ta for meg hvilke endringer jeg tror dette vil føre til for den digitale markedsføringen.

Artikkelen fremlegger hvordan Europarådet har vært bekymret for hvordan kunstig intelligens påvirker og potensielt svekker personvernet. Av den grunn har de utarbeidet nye retningslinjer om kunstig intelligens. Dette er for å sikre at den videre utviklingen ivaretar personvernet, da det er spådd fremragende resultater innenfor teknologien. 

Etterlate spor   
Kunstig intelligens er en racer på gjenkjenning av både ansikt og andre spor privatpersoner legger igjen rundt om i verden og på internettet. Utviklingen av teknologien har nådd et punkt hvor det er muliggjort å gjenkjenne ansikter og bevegelsesmønster ved hjelp av diverse overvåkningskameraer, bompengestasjoner og liknende. Det er ikke lenger slik at grunnen til at noen vet hvor vedkommende har vært er fordi de har møtt kjentfolk på turen. Videre er det ikke bare fysiske spor vi etterlater oss. Alle medlemskort og diverse betalingsmidler etterlater spor av hvor vi har vært, hva vi har handlet og er kanskje til og med indikatorer på vår oppførsel.  
Dette er informasjon vedkommende som utgir nødvendigvis ikke er klar over, og det er nettopp av den grunn det er så viktig å ivareta personvernet ved innsamling. 

Illustrasjonsfoto Komputer.no. Trykk HER for bildekilde

Men gjør det noe om vi legger igjen spor av hvor vi har vært? Det er flere fordeler ved at vi legger igjen informasjon om hvem vi er, hva vi liker og hvor vi befinner oss. Det kan resultere i tilpassede reklamer for noe vi interesserer oss, personlige tilbud eller sørge for at redningsselskap vet hvor de skal lete dersom det er fare på ferde. Det har også vært rapportert om flere tilfeller hvor smartklokker er i stand til å skjønne ut ifra registrert puls og helsedata at vedkommende med klokken på armen har et hjerteinfarkt. Dette har sørget for at medisinsk personell er blitt kontaktet umiddelbart og liv er reddet. Så disse «sporene» av data vi legger igjen og registrerer i forskjellige databaser, benyttes ofte til noe positivt for forbruker.

Du som leser har antakeligvis vært vitne til eller opplevd en hendelse hvor du har googlet et produkt eller nettside, for så å finne reklame for dette i din personlige nyhetslogg ved en senere anledning. Kanskje til og med samme produkt, men med en rabattkode. Denne måten å benytte kunstig intelligens på sørger for at bedrifter har mulighet til å differensiere sin måte å nye kunder, samtidig som du som kunde kun trenger å bruke tid på den interessante delen av reklamen. 

Lagring av data – en ulempe? 
Selv om kunstig intelligens gjør livet lettere på mange måter, er det realistisk at det oppstår tilfeller hvor personlig informasjon avslører for mye. For eksempel dersom en person bruker medlemskort på lokalbutikken ved hver handletur slik at alle kjøp lagres, hver handletur kjøper vedkommende en pakke sigaretter. Bakgrunnen for at vedkommende ønsker å lagre informasjonen kan tenkes å være av medlemsfordeler som rabatter. Men dersom vedkommende forsøker å kjøpe seg forsikring ettersom han eller hun er redd for å utvikle lungekreft og skulle trenge økonomisk bistand, kan den registrerte dataen fra handleturen by på problemer. Informasjonen fra alle handleturer, opptil flere ganger i uken, hvor vedkommende har kjøpt en sigarettpakke videreformidlet til forsikringsselskapet. Forsikringsselskapet har tilgang til data som tilsier at risikoen for at vedkommende får lungekreft er så høy grunnet høyt forbruk av sigaretter, og de ønsker ikke vedkommende som kunde. I slike tilfeller er den registrerte dataen ikke i favør av bruker, tvert om. Sannsynligheten for at vedkommende tenkte igjennom det da handleturene ble gjort er også veldig liten.

Sosiale medier og andre kundeprogrammer har flere hundretusener brukere, mange vel uvitende om hvilke spor de etterlater seg og de potensielle risikoene av dette. Kunstig intelligens har muligheten til å lære enorm mye om personer som etterlater seg data. På godt og vondt. Kunstig intelligens og dens bruk har vært til stede i flere år, men er samtidig et veldig nytt og ukjent fagfelt. Det er trolig bakgrunnen for manglende veiledning og lovverk som angår kunstig intelligens. 

Illustrasjonsfoto: iStock. Trykk HER for bildekilde

Regulert datainnsamling
I midten av 2018 trådte den nye personvernforordningen i kraft i EU-landene og i Norge (Datatilsynet, 2019). Hvilket har resultert i større bevissthet rundt behandling av personopplysninger. Dette betyr at scenarioet ovenfor muligens ikke er et reelt eksempel. Samtidig har vi vitnet til den store saken med Cambridge Analytica hvor personlig data hos millioner av brukere ble brukt til politisk påvirkning. Det forteller oss at den kunstige intelligensen har stort potensiale og at det er et behov for riktig behandling og bruksområde. 

Dagens og fremtidens arbeidsplasser
En slik regulering vil ha effekt på de arbeidsplassene i Norge. Både de som benytter slik teknologi i dag og som nå har flere lovgivninger og retningslinjer å forholde seg til, men også bedriftene i en utviklingsfase som implementerer mer av slik teknologi. Det vil trolig foregå et internt skifte fra de arbeidsplassene som utførte oppgaver som maskinene nå tar over, som for eksempel analyse, mens det krever en større gjennomgang og sikring slik at personvernet blir ivaretatt til enhver tid i samsvar med lovgivning og retningslinjer. Dette er nærliggende å tenke at dette skiftet krever ulik kompetanse, slik at de ansatte som har vært i bedriften til i dag muligens forlater bedriften, samtidig som det ansettes nye arbeidstakere med den relevante kompetansen. 

Utover dette kan ny teknologi og innsamling av persondata innenfor personvernet også føre til fremragende oppnåelser. Dersom bedrifter i Norge utvikler teknologien i samsvar med kravene og oppnår et optimalt system innenfor for eksempel medisinsektoren, vil det ikke være usannsynlig at Norge blir medisinens nye episenter. 

Konsekvenser for den digitale markedsføringen
For den digitale markedsføringen vil en slik regulering føre til at man muligens ikke får påvirket så personlig som en optimalt sett skulle ønske, da det for kan bli ansett som misbruk av personopplysninger. Derimot, vil teknologiske fremskritt føre til nye og innovative måter å bedrive digital markedsføring, hvilket er nærliggende å anta vil ha positiv effekt for markedsføringen. Her er jeg overbevist om at en slags «gylden middelvei» vil være gjeldende. 

Oppsummering
For å oppsummere blogginnlegget vil jeg trekke frem at kunstig intelligens har enormt potensiale til både å forbedre, men også svekke livskvaliteten. Svekke i den forstand at dersom en blir utsatt for manipulering gjennom utleverte personopplysninger vil det trolig være et uromoment. Mens forbedring i den forstand at kunstig intelligens er i stand til å gjøre livet enklere. Mye enklere. Telefonen tenker ut raskeste rute til jobb, vet hvilke nyheter du vil lese, den kunstige intelligensen kan gjøre tale om til tekstmelding slik at du kan kommunisere skriftlig uten å benytte hendene, listen er lang. 

Med de rette veiledningene for bedrifter som utvikler og introduserer den øvrige befolkningen for AI, samtidig som gode reguleringer av personvernet er i fokus – er det bare å glede seg til fortsettelsen. Utviklingen vil trolig by på fordeler som enklere og tidsbesparende løsninger i hverdagen, nye arbeidsplasser, en form for episenter og mye annet. Jeg antar at vi gagner stort av kunstig intelligens. 

Referanseliste 

Datatilsynet. 2019 29 mai. Erfaringer fra et år med GDPR i Europa. Hentet fra https://www.datatilsynet.no/aktuelt/aktuelle-nyheter-20192/erfaringer-fra-ett-ar-med-gdpr/

Østvang, T. 2019 28 januar. Frykter at AI vil true personvernet. Hentet fra https://www.cw.no/artikkel/personvern/frykter-ai-vil-true-personvernet