Fredag 8. januar hadde Arne Krokan forelesning om kunstig intelligens og dens mange felt. Alt i fra enkle statistiske modeller til det dype nevrale nettverket. Krokans forelesning presenterte robotteknologi og dens påvirkning på vår verden. Det spås at maskinlæring i stor grad vil overta flere av jobbene til mennesket, ved at teknologien stadig vekk utvikler seg til det bedre. Det ble også nevnt flere eksempler hvor bedrifter har tatt i bruk kunstig intelligens i deres bedrift. Blant annet hos Amerikansk politi, hvor de har benyttet robothundene «Spot» ved aksjon for politiet.

Ikke selvsagt med selvkjørt

For dette blogginnlegget har jeg valgt artikkelen «Ikke selvsagt med selvkjørt» da jeg mener den fremstiller to interessante problemstillinger for å ta i bruk selvkjørende bilder. Bakgrunnen for at jeg finner disse problemstillingene interessante er fordi jeg er av den oppfatning at dette påvirker tidspunktet for når vi blir å se selvkjørende biler på veiene. Dersom selvkjørende biler i nær fremtid blir allemannseie er det vesentlig innspill på hvilke prioriteringer én skal gjøre som ung student med bilbehov.

Selvkjørende biler er realitet ved hjelp av kunstig intelligens. Den kunstige intelligensen er og blir utviklet av mennesket. Som artikkelen fremstiller er det to spesifikke faktorer som spiller inn på hva som må være på plass for at den kunstige intelligenser er smart nok til å la biler være selvkjørte i trafikken. Den første problemstillingen er de etiske og moralske vurderingene som gir utslag i juridiske tvister, mens det andre som kreves er et hurtig og stabilt nettverk slik at bilene har mulighet til å respondere raskt.

Etikk og moral innen kunstig intelligens
Den kunstige intelligensen er nødt til å enten lære dens intelligens gjennom regler, også kalt regelbaserte systemer, eller intelligensen kan oppstå gjennom maskinlæring hvor intelligensen benytter et «prøv og feil» system (Tidemand, 2020). Hvorav begge måtene å tilegne kunnskap for maskinen baseres på menneskers oppfatning av rett og galt. Men hva når mennesket ikke klarer å definere rett og galt? De gangene rett og galt baseres på etikk og moral, eller ugunstige juridiske tvister? Det er nettopp ved disse anledningene kunstig intelligens ikke er svaret på våre problemer.

Selvkjørende biler er ikke lenger en fjern realitet. Under en teknologikonferanse tidligere i år uttalte Elon Musk at Tesla trolig vil ha den grunnleggende funksjonaliteten på plass i løpet av året (E24, 2020). Dermed er det grunn til å anta at teknologien for selvkjørende biler er velutviklet, men artikkelen dette blogginnlegget tar utgangspunkt i forespeiler noen vesentlige problemstillinger for at konseptet skal fungere i praksis.

Foto: Volvo

Det er forståelig at det ikke er noe fasitsvar på en problemstilling hvor de selvkjørende bilene skal velge mellom hvilke to personer den skal kjøre på, dersom eneste utvei er en påkjørsel. For hvem bestemmer egentlig hvem sitt liv som er verdt mer? Ved manuell kjøring vil trolig handlingsforløpet gå så fort at personen bak rattet trolig ikke vil tenke gjennom et slikt spørsmål. Slike problemstillinger er derfor ikke reelt for manuell kjøring, men er ytterst relevant ved utvikling av selvkjørende biler og dens kunstige intelligens.

Som det fremgår av artikkelen er det uavklarte juridiske forhold knyttet til uhell og ulykker, som forespeilt ovenfor. Men når kan vi regne med å ha selvkjørende biler rundt i både byer og opp Trollstigen?

Selvkjørende biler = fjern realitet
For kommer personene bak den kunstige intelligensen noen gang til å være i en posisjon, hvor de skal velge mellom to liv? Min personlige oppfatning er at dette er en problemstilling mennesket ikke er i stand til å kalkulere og belære maskinen. Hvilket danner behovet for at den kunstige intelligensen er enten satt på vent ved slike potensielle farer, eller det må implementeres til maskinen på en etisk og moralsk måte – trolig gjennom «egen læring». En form for egen læring, i likhet til mennesket, ville unngått en håndfast og uetisk problemstilling for programmerer og derfor være en mer godtatt løsning.

Manglende infrastruktur
Det er ikke bare den etiske og moralske tvisten ved uhell og ulykker som forespeiles som problem for den selvkjørende bilen. Prislappen på den lynraske kommunikasjonen og lave responsen vil være høy. Derfor er det lite trolig at mobilnettet utbygges i alle land og i alle områder. Men en potensiell løsning dersom selvkjørende teknologi har stor etterspørsel er en felles investering, slik at dette ikke blir en investering kun for teleselskapene. Teknologiens utvikling har vært fremragende de siste tiårene, og det er av den grunn nærliggende å anta at et tregt mobilnett ikke vil være en stopper for selvkjørende biler – selv med en stiv prislapp.

Men selv om det er nærliggende å anta at mobilnettet vil utvikles og utbygges over store områder dersom selvkjørende biler krever det, er det fortsatt flere vesentlige aspekter som gjenstår å utvikler. Det kan også virke som at det som gjenstår, er det mest tidkrevende. For hvem knekker nøtten som forteller det riktige svaret til den kunstige intelligensen ved etiske og moralske problemstillinger? Det er nemlig ikke selvsagt med selvkjørt. Jeg er imponert over utviklet hittil, så selv om jeg ikke ser for meg et svar på denne problemstillingen selv – er jeg overbevist om at jeg snart vil komme over svaret.

Referanser:

E24. 09 juli 2020. Musk sier Tesla vil ha en selvkjørende bil klar i år. Hentet fra https://e24.no/teknologi/i/dO6Ke1/musk-sier-tesla-vil-ha-en-selvkjoerende-bil-klar-i-aar

Tidemand, A. 2020 8. januar. Kunstig intelligens. Hentet fra https://snl.no/kunstig_intelligens