Dette spørsmålet kan sammenlignes med spørsmålet «hvordan oppfører mennesker seg?». Svaret er individuelt. 

Det har hvert og er mye fokus på studenters utrivelige tilværelse under korona. For å være ærlig, så synes jeg ikke det er så verst. Jeg kan organisere hverdagen min akkurat sånn det passer meg. Har jeg lyst til å starte ekstra tidlig en dag, for å tikke inn en arbeidsdag med skolearbeid før klokken 14. Da gjør jeg det. 
Har jeg lyst til å ta en treningsøkt eller kaffe på senga, så er muligheten åpen for å gjøre det. 
Dette har jeg nytt godt av. En slik ordning er ideell med flere deltidsjobber som balanseres ved siden av studier. For det er nemlig ikke gitt at i en ellers normal hverdag så er det skole på morgenen og jobb etter lunsj. Det er gjerne samtidig. Pluss at åpningstidene hos plassene hvor ærender gjøres, også gjerne er innenfor tidsrommet hvor det er skole og jobb. 

Dette problemet har jeg ikke kjent på siden 12. mars 2020. 
Og det føles ganske deilig. 

Det er ikke bare studiehverdagen som er blitt annerledes. Gjennomføring av eksamen har også blitt tilpasset situasjonen. Jeg har ikke stresset nervøs av gårde til en kald gymsal med hundrevis av andre elever. Isteden, har jeg sittet med en kaffekopp på stuebordet i rolige omgivelser. For en eksamenstilværelse! 

Derimot, er det selvsagt aspekter med den normale studenttilværelsen jeg savner. 
Jeg savner å se kjente fjes daglig, skravle i pauser og følelsen av å ha vært produktiv. 
Selv om jeg tørr å påstå at jeg er mer produktiv når jeg ikke har noen å prate med eller noen å forlenge pauser med, så er følelsen av produktivitet forsvunnet. Det har trolig mye å gjøre med et svært svekket bevegelsesmønster. Det å traske mellom soverom, kjøkken, stue og bad føles fryktelig ensidig, selv om jeg faktisk ser fire forskjellige rom. 
 
Jeg er derfor ekstra takknemlig for at jeg har fysisk oppmøte på en av mine deltidsjobber. Her får jeg utløp for det sosiale jeg ellers går glipp av i min studiehverdag samt at produktivitetsfølelsen, som er lett å bli avhengig av, stiger i takt med timer vekk fra hjemmet. 

Studenttilværelsen under korona har som nevnt ikke ett fasit svar, da det er en individuell oppfatning. Min oppfatning har vært at det er en tilværelse som er lett å kombinere med både fritidsaktiviteter og jobb, men en ensidig og usosial hverdag. La oss håpe vaksineringen skyter fart!

Ida